NAV_litt jobb, mye pause...flause...

Sender en stor takk til NAV som ikke bare har sviktet med å samle inn bidrag fra en heller økonomisk inkompetent x, men som også har prestert å rote bort alle papirene jeg har sendt inn. For ikke å glemme at de har klart å registrere meg med den nette inntekt på 1.073.258,-. Med den lønna skjønner jeg egentlig ikke hvorfor jeg kontaktet dere i utgangspunktet, må ha vært febersyk...eller kan det være en feil her kanskje???

Men det skal dere ha, jeg ennå til gode å møte noen på telefonen som ikke flirer litt når jeg spør om jeg får de lønna dere har oppgitt etterbetalt av dere :-P

En gresk tragedie!

Skal ikke skryte på meg å ha lest mange greske tragedier, når jeg tenker etter så er det vel heller ingen. Veit ikke engang hva de handler om, men gjetter på at det kan inneholde mye av det samme som i hotel cæsar. Og da kommer vi inn på "the story of my life". Noen ganger er jeg usikker på om jeg lever i en en såpeopera. Alt begynner med at jeg laster ned WoW, eller World of Warcraft (for de som lever under en stein). Jeg laster ned dette berømte spillet da jeg rett og slett var litt ensom her på kveldstid, ikke like lett å komme seg ut når ungene sover søtt i sengene sine. Tenker at dette skal jeg kose meg med :-) Får spilt i en kveld! En kveld før venninna mi får snusen i fadesen (tydelig vis) og tvinger meg til å legge ut en profil på en datingside. I frykt for at jeg skulle bikke over og blir 100 % nerd. Jepp, en sånn side som jeg har uttalt meg mer eller mindre negativt om tidligere i denne bloggen. Så jeg legger ut en profil da. En hvor jeg er dønn ærlig, legger til og med ut bilder av meg selv. Nå skal damen ut på markedet. Så under hylla for: youg free and singel...med bagasje, havner profilen min. Responsen lar ikke vente på seg. Jeg blir kontaktet av tonnevis av gutter/menn oppmerksomheten er jo enorm. Føler meg riktig så poppis, med flere enn 200 brev i postkassa og mange 1000 besøk, på kort tid. Så i denne bunken av brev plukker jeg ut noen jeg svarer og andre som bare blir ignorert; Mann, 48 boende i kjelleren til mor, går glatt i søpplkassa. Men med denne pågangen så må jeg jo klare å finne den ene, den som rett og slett bare treffer på alle punkter. Skulle jo tro at det var super lett, er jo bare å velge og vrake. Men neida,så lett er det faktisk ikke. Det er så mange nå at jeg mister oversikten over hvem jeg har snakket med og ikke, hvem som er interessante og ikke... Og kjemi på nett kontra "in person" er to vidt forskjellige ting. En jeg kan snakke med i timer i ren nettkjemi er kanskje ikke den samme om vi møtes. Så har man andre dilemmaer, man chatter, sender lange mail og får skikkelig kontakt også viser det seg at personen man snakker med bor i Nordland! Så bikker denne nettdatinga helt over, det blir for mye kontakt av for mange, det er ikke mulig å følge med lenger. Jeg sitter nå med en hel masse folk på msn som jeg aldri har møtt men som allikevel vet mer om meg enn brutteren. Hjertet er litt knust og litt reparert. Hodet er helt fucka av "hva om, hvis atte...hvem, hva, når og hvorfor". Det som skulle gjøre livet litt mindre ensomt har gjort det mer ensomt, for nå er det en masse flotte gutter jeg har hatt kontakt med der ute som jeg aldri kommer til å møte. Kanskje jeg har snakket med drømmemannen, eller mottatt et wink fra noen som kunne gjort livet mitt mye rikere. Det vites ikke for jeg har ikke sjans til å følge med. Kanskje mannen i mitt liv allerede er møtt...jeg har bare ikke selvinnsikt nok til å innse det. Det jeg har lært er at dating faktisk er litt skummelt og at over nett går ting litt for fort. Man må i alle fall sette seg ned og tenke litt innimellom.

Oi, intet mindre enn 9 nye brev mens jeg har skrevet dette innlegget... lurer på hvem det er... Noen jeg har glemt å svare kanskje... Eller kanskje en ny utkantnorge...