Redd Råholt barnehage

Råholt barnehage trues med nedleggelse! Noe jeg er sterkt imot. Legge ned barnehagen som gjør at mange kan bo på Råholt og jobbe utenfor Eidsvoll? Hva tenker egentlig lokalpolitikerene på?

Hjelp meg med å redde barnehagen!
Signer her: www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3120

Samvittighet!

Mine første 14 dager uten ungene min har akkurat begynt og jeg SAVNER DEM. Jeg gjør det, men kanskje ikke så mye som jeg trodde jeg skulle. Eller kanskje det er det at jeg har hatt så mye å gjøre at jeg ikke har hatt tid til å sette meg ned og virkelig savne dem. Eller er jeg bare en helt fæl mamma som tenker at det faktisk er litt digg å kunne senke skuldrene og bare tenke på seg selv? Jeg har ikke hatt mulighet til å bare være meg på veldig veldig lenge. Slippe å tenke på å rekke barnehage og innkjøp av morgendagens middag. Passe på at det er rent tøy og at de har med seg skift. Sitte på jobben og banne når regnskyene tetner seg til, fordi regntøyet henger til tørk på badet... Slike ting som sikkert bekymrer x-antall andre foreldre. Kanskje spesiellt aleneforeldre, som meg, som prøver å bevise at dette fikser man helt fint. Er ikke sliten og surrete av stress i hue jeg altså, foreldre.

Å være mamma (og sikkert pappa) er det samme som å gå med konstant en eller annen form for dårlig samvittighet. Selv om man gjør så godt man kan, så er det alltid noe som kan gjøres bedre.

Så shoot me! Men akkurat nå er det litt digg å se på hybelkaninen i hjørnet og vite at den faktisk kan ligge der til i morgen, for nå har jeg mulighet til å bare slappe av littegrann!

Så får jeg tørke savn-tårene når de kommer, for det gjør de sikkert.

NAV_litt jobb, mye pause...flause...

Sender en stor takk til NAV som ikke bare har sviktet med å samle inn bidrag fra en heller økonomisk inkompetent x, men som også har prestert å rote bort alle papirene jeg har sendt inn. For ikke å glemme at de har klart å registrere meg med den nette inntekt på 1.073.258,-. Med den lønna skjønner jeg egentlig ikke hvorfor jeg kontaktet dere i utgangspunktet, må ha vært febersyk...eller kan det være en feil her kanskje???

Men det skal dere ha, jeg ennå til gode å møte noen på telefonen som ikke flirer litt når jeg spør om jeg får de lønna dere har oppgitt etterbetalt av dere :-P

En gresk tragedie!

Skal ikke skryte på meg å ha lest mange greske tragedier, når jeg tenker etter så er det vel heller ingen. Veit ikke engang hva de handler om, men gjetter på at det kan inneholde mye av det samme som i hotel cæsar. Og da kommer vi inn på "the story of my life". Noen ganger er jeg usikker på om jeg lever i en en såpeopera. Alt begynner med at jeg laster ned WoW, eller World of Warcraft (for de som lever under en stein). Jeg laster ned dette berømte spillet da jeg rett og slett var litt ensom her på kveldstid, ikke like lett å komme seg ut når ungene sover søtt i sengene sine. Tenker at dette skal jeg kose meg med :-) Får spilt i en kveld! En kveld før venninna mi får snusen i fadesen (tydelig vis) og tvinger meg til å legge ut en profil på en datingside. I frykt for at jeg skulle bikke over og blir 100 % nerd. Jepp, en sånn side som jeg har uttalt meg mer eller mindre negativt om tidligere i denne bloggen. Så jeg legger ut en profil da. En hvor jeg er dønn ærlig, legger til og med ut bilder av meg selv. Nå skal damen ut på markedet. Så under hylla for: youg free and singel...med bagasje, havner profilen min. Responsen lar ikke vente på seg. Jeg blir kontaktet av tonnevis av gutter/menn oppmerksomheten er jo enorm. Føler meg riktig så poppis, med flere enn 200 brev i postkassa og mange 1000 besøk, på kort tid. Så i denne bunken av brev plukker jeg ut noen jeg svarer og andre som bare blir ignorert; Mann, 48 boende i kjelleren til mor, går glatt i søpplkassa. Men med denne pågangen så må jeg jo klare å finne den ene, den som rett og slett bare treffer på alle punkter. Skulle jo tro at det var super lett, er jo bare å velge og vrake. Men neida,så lett er det faktisk ikke. Det er så mange nå at jeg mister oversikten over hvem jeg har snakket med og ikke, hvem som er interessante og ikke... Og kjemi på nett kontra "in person" er to vidt forskjellige ting. En jeg kan snakke med i timer i ren nettkjemi er kanskje ikke den samme om vi møtes. Så har man andre dilemmaer, man chatter, sender lange mail og får skikkelig kontakt også viser det seg at personen man snakker med bor i Nordland! Så bikker denne nettdatinga helt over, det blir for mye kontakt av for mange, det er ikke mulig å følge med lenger. Jeg sitter nå med en hel masse folk på msn som jeg aldri har møtt men som allikevel vet mer om meg enn brutteren. Hjertet er litt knust og litt reparert. Hodet er helt fucka av "hva om, hvis atte...hvem, hva, når og hvorfor". Det som skulle gjøre livet litt mindre ensomt har gjort det mer ensomt, for nå er det en masse flotte gutter jeg har hatt kontakt med der ute som jeg aldri kommer til å møte. Kanskje jeg har snakket med drømmemannen, eller mottatt et wink fra noen som kunne gjort livet mitt mye rikere. Det vites ikke for jeg har ikke sjans til å følge med. Kanskje mannen i mitt liv allerede er møtt...jeg har bare ikke selvinnsikt nok til å innse det. Det jeg har lært er at dating faktisk er litt skummelt og at over nett går ting litt for fort. Man må i alle fall sette seg ned og tenke litt innimellom.

Oi, intet mindre enn 9 nye brev mens jeg har skrevet dette innlegget... lurer på hvem det er... Noen jeg har glemt å svare kanskje... Eller kanskje en ny utkantnorge...

Jeg bare lurer

Hvis søndager ble en arbeidsdag ville det da bli lettere å stå opp på en mandag? Kan man da si at man har en blåsøndag? Ville helga føles lengre om fredagene ble den nye lørdagen? Hva skjer så med lørdagskosen? Ville det vært naturlig å ha gullrekka til NRK på fredager fortsatt da? Søndagsturene ville blitt flyttet til kvelden og og og...

Ser fram til å stå opp og gå på jobb i morgen jeg :-)

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med dagen til alle jenter der ute!

Tidligere i dag ble jeg møtt med kommentaren "hvorfor finnes det ikke en dag for menn liksom...". Ja, jeg veit det sikkert ikke var en helt gjennomtenkt kommentar, men jeg skal alikevel forsøke å skrive litt om hvorfor det IKKE finnes en egen dag for menn (sett bort i fra farsdag).

For det første så er ikke Norge tjent med en dag som ville gått under navnet MENSdag, måtte bare få med denne ;-P

Fra spøk til alvor, det jeg vil si er at vi er kanskje frigjorte her i Norge, likestillingen er kommet langt; vi har kvinnelige høresterettsdommere, biskop, vi har hatt kvinnelig statsminister og Ingrid Aleksandra kommer en dag til å bli dronning. Så hva er det å kjempe for da tenker man. Jeg mener at vi må kjempe for friheten til å kunne være feminin uten å bli sett på som svak. Hvorfor har det seg slik at de fleste kvinnelige ledere er damer med skikkelig BEIN i nesa og SPISSE albuer. Det er de som roper høyest og er hardest i måten å lede på (ja jeg vet jeg er generaliserende her...men det er for å få fram et poeng). Det skal vel ikke være slik at vi må bli mer mann enn menn selv for å bli tatt seriøst? Det må være mulig å være en kvinnelig leder med kvinnelig perspektiv på saker og samtidig oppnå den samme respekten. Vi må slutte å tenke at vi må jobbe dobbelt så hardt og dobbelt så masse for å oppnå de samme tingene, om man tar det som en naturlig ting i hverdagen at det er likestilt, så håper jeg at vi kommer dit en dag. Det er vel ikke meningen at man må jobbe fulltid borte og hjemme, i alle fall ikke om man egentlig er to om jobben.

Jenter, vi må lære at vi må slippe taket og gi bort ansvar. Om man selv oppfatter seg selv som likestilt er det lettere å bli oppfattet som likestilt!

Mye av kampen for kvinnerettigheter må tas av kvinner selv, snakk om likelønn og delt foreldrepermisjon, men ikke bare på cafè over en kaffekopp mens man sitter med poden på snart 1 på armen. Om vi ønsker likestilling må vi gjøre noe med det selv og det gjøres ikke ved å ta ut ferien samtidlig som gubben får sine "påtvungede" ti uker med permisjon. Del permisjonen dere i mellom og kom dere ut i jobb! Hvordan kan man klage på at jenter i ungeklar alder ikke får jobb om vi ikke gjør noe med konkret med situasjonen? Om gutta må ut i permisjon på likt grunnlag som oss så medfører det faktisk at de blir like "ustabile" arbeidstakere som oss. Ikke gjør deg selv økonomisk avhengig av en partner, det kan komme en dag hvor man må klare seg alene... på egen pensjon eller egen inntekt!

Fagorganiser deg! Si i fra om du mistenker at lønna di ikke stemmer overens med en manns lønn i samme stilling. Det er faktisk regler for slikt OG man får ikke noe om man ikke spør!

Jeg mener at vi som jenter må slutte å være så utrolig negative til de jentene som gjør det skikkelig bra. En kvinne er en kvinnes værste fiende til tider. Hyll de damene som gjør det bra, de baner faktisk vei! I mange bedrifter i dag er det nesten kjønnsdelt i mellomlederstillingene, nå må vi komme inn i styrerommene og naturligvis kommer vi dit en dag!

Mannen trenger ikke en "Mennsdag" for de tar posisjonen sin i samfunnet naturlig.
Nå må vi også ta vår rolle natulig jenter, så kommer vi dit vi vil.

Stor takk til alle damene som har gått opp stiene, nå er det bare for resten av oss å lage en vei ut av den.

Småtegningene fra i går...

Jeg tegner egentlig ganske mye, men jeg kaster det meste, for det er jo bare tull. Men jeg kan jo like så godt legge det ut her og ta vare på de i framtiden... Kanskje jeg en gang i framtiden kommer til å legge de sammen i samme dok... får se... Her er i alle fall gårsdagens drodling...

SuperTiny!

Tror jeg skal børste støv av symaskinen og lage meg et skikkelig superantrekk.
Et med kappe og undertøyet på utsiden, for her er...

SuperTiny!

I tillegg til kreftene jeg allerede har, som er blant annet:
- Evnen til å sanse trøbbel, selv når alt er muse stille.
- Mulittasking på supernivå, dvs jeg kan trøste, lage middag og flette hår samtidig.
- Jeg kan gi mat til en liten familie i en uke på 150 kr, og ingen legger seg sultne.
- Jeg kan også være oppmerksom og tilgjenglig 24 timer i døgnet.
- Og selv om ting kan være svart og slitsomt til tider evner jeg på et eller ennet vis å se framover og lyst på livet.

Skal jeg tilegne meg disse kreftene:
- Evnen til å være flere steder samtidig. På jobb, sammen med barn, og sosial samtidig.
- Ekstrem tålmodighet, selv når man må pine seg igjennom Barbie Farytopia for 37 gang og fortsatt må forklare at Elina er født uten vinger, hun har ikke mistet dem.
- Ikke minst skal jeg ha evnen til å se løsningen på alle mulige situasjoner!

Så se opp verden her kommer jeg!
And I'm goood ;-P

Får vi igjen penger... er det sant???

Er det virkelig sant! Skal vi endelig få igjen penger når toget er fryktelig forsinka!
Kjempebra!!! Men hva om toget er innstilt da?

De nye reglene var som følger. Er toget mer enn 30 minutter forsinka vil vi få refundert halve billetten. Med mindre man tar regiontog, da må man fryse i en time før man får noe igjen. Det er bedre enn ikke noe, men... vel det er i alle fall mye bedre enn 8 kr som ble nevnt forrige uke.

Så nå må jeg bare lagre kundeservicemailen til NSB på telefonen slik at jeg raskest mulig kan be om refusjon. Når jeg tenker etter ...pleier vel egentlig toget å være akkurat under 30 minutter forsinka, sånn mellom 10 - 20 minutter er vanlig og hva gjøres når toget blir innstilt da?
Det er i alle fall en start...

Til neste vinter håper jeg at i stedet for brannslukking praktiseres punktlighet...

Og det kommer en vinter til neste år også... og året etter og året etter... Ønsker meg nye tog til neste jul jeg.

:-)

Jeg vil bare si at jeg har utrolig mange gode venner, som løfter meg når jeg er litt nede! Tusen takk for at jeg har dere :-)

Stor klem!

Nettdating!

Fytte katta så kaldt det var da jeg kom hjem i dag. Mens jeg fyrer i peisen ser jeg at det nå bare er fire-fem kvister igjen, altså jeg bør gå ut og hente mer ved. Men det er jo så kaldt!!! På slike dager skulle jeg ønske jeg hadde en supersnill "kar" til å gjøre slike kjipe ting for meg. Også kanskje han kunne ha laget en kopp kaffe til meg mens jeg jobber og sånn, det hadde vært digg det!

Hmmm...hvor finner man en sånn fyr når man ikke kommer seg ut av huset???
Aha! Nettet selvsagt!

Der ute ligger det en helt univers av karer og bare venter, venter på meg kanskje. Men hvordan kan jeg være sikker på at den jeg finner på nett er den han utgir seg for å være. Vel jeg får legge ut en profil av meg selv og se hva som dukker opp, folk er jo stort sett ærlige, er de ikke?

Fyll ut litt om deg selv...
Navn: Tiny....eller kanskje det er litt dumt å si det...Esmeralda er fint.
Bosted: Eidsvoll... men da vil vel folk tro at jeg er en slikkelig bondeknøl... I nærheten av Oslo
Hårfarge: Brunt
Øyefarge: Brune ...dette var jo enkelt.
Vekt: Oi...øh, det er jo sånn at man går litt opp i jula også går man jo ned igjen og innen jeg møter noen så er jeg sikkert nede der jeg vil være... hmmm... tja...50kg + (mmm...sjokolade!)
Interesser: Jeg liker fantasybøker, filmer og tegneserier og kan en masse om drager, europeiske drager er favoritten... slette-slette-slette... Man drar kanskje ikke karer med å fremstå som en nerd. Jeg skriver: Jeg liker å trene (trene er bra, det gir et godt inntrykk), fotball er gøy og jeg liker å følge med på den derre engelske fotballen hvor de spillerene er kjente og greier... (kan ikke en pøkk om fotball, men det liker visst en del mannfolk). Ellers så liker jeg turer i skogen og er veldig bevisst på hva jeg spiser (den er bra, dette faller gutta før vøtt, oi en sjokolade til gitt).
Hvem ønsker du å møte: En slill fyr som gidder å hente ved og lage en kopp kaffe til meg når jeg er kald. Også må han være til å stole på, jeg setter ærlighet veldig høyt!

Tror kanskje jeg drøyer den nettdategreia litt til jeg...
Nå må jeg ut og hente ved før jeg lager meg en kopp kaffe til arbeidet
;-P

Hersketeknikker, men ikke Herseteknikker!

Jeg synes hersketeknikker er sterkt undervurdert.

Vi lever i et samfunn som rett og slett tar for mye hensyn. Hvorfor skal vi dytte fram alle de som ikke klarer å fremme seg selv? Jeg snakker ikke nå om at vi ikke skal støtte de som har det vanskelig, eller at mobbing på noen måte er OK, men jeg snakker om at noen er født til å lede og noen er født til å følge. Sorry, men jeg sier det som det er. En sterk karisma, ønske om å fremme seg og sitt og god tro på egne evner blir lett blir forstått som bruk av hersketeknikker, vel er det ikke det da og er ikke det en del av det å være menneske? Ta igjen med samme mynt, hev deg over det eller bare bli overkjørt. Så enkelt og så vanskelig er det.

Ikke kom her og si at du aldri bruker eller har brukt hersketeknikker. Se for deg at du skal på byen med en venninne. Hun ser rett og slett ser strålende ut. Plutselig sier/detter dette ut av minnen din...: "Du er skikkelig fin nå! Men du, jeg tror det har skjedd noe med genseren din, åååå nei, unnskyld det var bare bh-en som skinte igjennom...". Vips så er kvelden for venninna ødelagt og karismaen hennes ikke der den var, og du føler deg litt bedre. Jeg sier ikke at man gjør dette for at venninnnen eller andre skal føle seg ille, men man gjør det for at man selv skal føle seg bedre. Det er ikke alltid slikt er like gjennomtenkt. Jeg sier ikke at vi skal være slemme og rakke ned på folk og fe, da missforstås jeg. Overbevisst og overdreven bruk av hersketeknikker er jeg absolutt ikke for, de definerer jeg heller som herseteknikker og en form for mobbing. Men de som bruker hersketeknikker på en god måte kommer seg fram her i livet, de som gjør det feil er bare patetiske (venninneeksempelet over er vel kanskje bare patetisk, men det var ment som et eksempel).

Poenget mitt er at man kommer ikke fram her i verden om man skal ta hensyn til andre hele tiden.

Det er bare du og jeg som kan leve mitt og ditt liv. Ta ansvar for egne handlinger og følelser, tråkker man på noen på veien, vel da gjør man kanskje det. Også får man heller lære seg å tankle hersketeknikker som det det er, en måte å hevde seg selv.

Døgnrytme!

Jeg hører en lyd, den er langt unna og utrolig irriterende og "my god" så alt for tidlig, klokka er 6. En sliten arm beveger seg på madrassen, fomler, støter borti noe hardt (nei dette er ikke porno) og griper tak. Telefonen gir fortsatt fra seg den utrolig irriterende lyden. Forsøker å åpne øynene, rekker å registrere hvor jeg skal trykke for å kunne slumre litt... 9 minutter i himmelen før den jæv... telefonen hyler igjen. Ser på den, sukker tungt før jeg skrur den av. så var det på'n igjen!

Er det virkelig meningen at vi skal så opp så tidlig?

Hadde jeg kunnet jobbe etter min rytme hadde jeg nok jobbet fra klokken 13.00 til 17.00 hatt noen timers pause før jeg gikk på igjen klokken 21.00 og da kunne jeg jobbet til 3.00.

Men når skulle jeg sett og lekt med ungene da? Og hva gjør man med barnehagen om alle skulle jobbet etter egen klokke? Vel Ideell arbeidstid er nok på dagen, men man kan jo drømme... I alle fall i de 9 minuttene i himmelen før man må opp klokken 06.09, 9 minutter forsinket og superstressa ... God fredag!

Klimaproblemer?

Her sitter vi i norge og fryser, men vi er i det minste "født" til dette været. Ta en liten titt utenfor landegrensene og se på resten av verden. Dette er helt sjukt!

Skal vi virkelig fortsatt lure på om vi skal ta opp olje og gass i Barentshavet? Det må jo være mye bedre å la et rikt land som norge, et land som har råd til å ta de kostnadene det er å utvikle miljøforsvarlige teknologi, å få dette opp og ut i verden. Alternativet er å lage flere kullkraftverk. Til informasjon... de forurenser ikke mindre om de ligger i andre land enn norge...

En annen ting vi faktisk bør tenke litt på, hva lever norge egentlig av?
Ostehøvel og binders? Neppe...

PS: Kanskje vi burde bli litt flinkere til å dytte fram selskaper som kunne hjulpet oss med å lene oss på andre bransjer enn oljebransjen... Det er en del gründere der ute som går på trynet med teknologi verdt milliarder...

NSB, Jernbanen og Staten!

Unnskyld!

Jeg kommer fra en skikkelig tog-familie, og det skal derfor mye til før jeg snakker negativt om Jernbanen, men nå er jeg gått tom. Så unnskyld, men jeg klarer ikke å holde fred lenger.

Først må jeg få forklare litt om meg selv og hvorfor jeg er så irritert.
Min timeplan er veldig tight, den er så tight at jeg er 100% avhengig av at toget er i rute, som så mange andre. Jeg betaler 1870 kr i måneden for å kunne ta toget til jobb og fra jobb. Togrutene hos meg er stilt inn slik at det bare går ett tog i timen, dette til tross for at jeg bor på et av nordens mest tilflyttede plasser. Som alenemor må jeg levere to unger i barnehage, denne åpnerklokken 7, toget skal gå 07.29. Jeg er da på jobben 08.30. Annen hver dag henter jeg i barnehagen og da er toget framme 16.07 og ungene må hentes innen 17.00. (ikke så ille) De dagene jeg ikke henter må jeg være hjemme til ungene kommer klokken 19.30. (litt værre) Innimellom her må jeg innom matbutikken, de som har barn vet at det er en tanke å gjøre dette uten barn. Jupp, tight timeplan, men det går... på timen med 37,5 timers uke.

Stasjonen, Eidsvoll Verk, er ikke utstyrt med noe form for varmerom eller stasjonshus. Det er heller ingen muligheter til å kunne kjøpe seg en varm kopp kaffe her. Dette til tross for at vi er veldig mange som skal på dette toget hver dag. Dette var en liten digresjon, men dog.

Toget er stort rett i rute, det er det, faktisk! Det som irriterer er måten vi blir behandlet når toget ikke er i rute, eller innstilt.

Er det virkelig ikke mulig å gi beskjed om at toget ikke kommer i tide før toget egentlig skulle ha vært der. Er toget innstilt må jeg kjøre til Lillestrøm i håp om at toget går derfra. Og når beskjedene kommer så kommer ofte den beskjeden som egentlig skulle på Eidsvoll. I fjor vinter (altså februar/mars 09) Opplevde jeg flere ganger at meldingen toget vil gå fra spor nummer 1, mot normalt spor nummer 2. Mange gikk over på spor nummer 1, noen gikk på brua som skiller sporene usikre på hvilket spor toget kommer til å gå fra. Jeg har heldigvis gode bein og klarer å komme meg lett fra et sted til et annet, men hva med de som tar dette toget med barnevogn? Krykker??? Og det spiller liten rolle om man er mobil om man står på feil spor når toget kommer... Irritasjon! Noen ganger er toget ikke engang oppvarmet... Det er ganske kaldt om dagen! Først står vi en liten evighet og venter på et tog som kommer sent. Ikke har vi fått beskjed om at det er forsinket også må vi i tillegg sette oss inn på et kaldt tog. Huff!

Og hvorfor får man ikke igjen pengene sine når man ikke får den varen man har betalt for? Ja, jeg har lest at de har rett til å gjøre det på den måten de gjør det, men jeg skjønner ikke hvorfor. Når jeg kommer for sent på jobben må jeg jobbe inn den tiden jeg har mistet i helgene jeg ikke har barn. Jeg taper penger og velfortjent fri på at toget er forsinka eller innstilt. Om det er forsinka når jeg skal hente barna mine er det totalt krise. Unnskyld, men jeg har ikke en fast person jeg vet at kan hente ungene de dagene toget ikke er i rute når jeg skal hjem. En dag i desember opplevde at jeg ikke rakk forberedelsene til bursdagsselskapet til datteren min! Jeg hadde flaks og en snill nabo kunne hente ungene i barnehagen og fikk satt på pølsevannet før 16 barn i barnehagealder kom stormende inn døra, 5 minutter etter at jeg kom hjem.

Det jobber mange utrolig hyggelige mennesker i NSB, og jeg synes virkelig synd på dem når de må gjennomgå ved forsinkelser. Det er systemet ved informasjon som ikke fungerer. Jeg som kunde bryr meg ikke noe om det er NSB, Jernbaneverket eller Staten som har skylda. Bare fiks det! Og vær så snill pekefingermentalitet det kan Jernbanen ta på bakrommet.

Jeg venter i spenning på den dagen det forsinka/innstilte toget erstattes av buss eller taxi til gardemoen med det samme. Eller hva om det kom noen og ga oss som er avhengige av toget hver dag en varmestue eller i det minste en kopp kaffe på morran... Eller kanskje vi snart kan få en unnskyldning også?