Jeg er kriminell!

Jeg har nemlig tjent hele 1913 kr mer enn jeg har lov til for å få utbetalt forskudd på barnetrygd fra NAV! Ja, det er helt sant i fjor tjente jeg 1913kr for mye!!!! Og dette er visst en veldig veldig veldig alvorlig sak!

Beklager NAV! Jeg visste ikke hvor beløpsgrensen lå! Jeg beklager, det skulle jeg ha satt meg inn i, jeg tar selvkrittikk for det. OG jeg er enig, man skal være ærlig.

Men ÆRLIG TALT!
Når dere sender meg et brev med følgende ordlyd (og her har kundebehandleren brukt korrekturlakk over år 2010): ...Vi antar at bidragsforskuddet skulle vært redusert eller stanset fra en tidligere dato, og dette vil nå bli tatt opp til vurdering. I den forbindelse har du anledning til å uttale deg. Vi der deg også sende oss kopi av selvangivelsen for (korrekturlakk over 2010) 2009-2011, samt de tre siste lønnsslippene dine... bla bla bla...

Da blir jeg mildt sagt litt satt ut. Hva hadde problemet vært med å bare løfte opp telefonen og fortelle meg at det ser ut til at jeg har gått over beløpsgrensen og at de da dessverre ikke kan betale meg bidragsforskudd lenger?

For de som ikke vet det er bidragsforskudd følgende: Et lite kompensasjonsbeløp som sendes til den av foreldrene som er bidragsmottaker når bidragspliktige ikke gidder å betale barnebidrag. Dette er et tilbud for å hjelpe aleneforeldre med å få hjulene til å gå rundt, om man får hjelp av NAV til å styre barnebidraget. Bidragsforskuddet blir så innkrevet fra bidragspliktige igjen - så her går teknisk sett ikke NAV i tap, det tar bare litt tid å få inn pengene sine igjen - for ofte er det slik at de som ikke gidder å betale barnebidrag, ikke akkurat gidder å betale regninger generelt... og da går det til innkreving hos NAVI. I alle fall er det sånn i mitt tilfelle.

Det ble et ganske kvast brev til NAV hvor jeg også sendte inn selvangivelser fra 2009 - 2011 og tre lønnsslipper. Dette kunne de heller ha ringt meg om, eller sendt et noe bedre formulert brev.

Så håper jeg de gjør jobben sin og får satt opp det automatiske trekket fra jobben til bidragspliktige igjen, for nå må jeg få inn de pengene om ungene skal kunne gå i barnehage og på SFO - slik at jeg kommer meg på jobb. Bevis på tragisk behandling av mennesker. Man er ikke skyldig før det motsatte er bevist. Det går faktisk an å gjøre tjene hele 1913kr for mye uten å mene noe vondt med det! Ja, det kalles uvitenhet - jeg er dum!

OG VELDIG VELDIG VELDIG KRIMINELL!

JEG MISTA MOZART!

Snakk om panikk!
Jeg mistet Mozart i dag! Han var helt borte, JEG LETTE TIL OG MED UNDER KJØLESKAPET! Men han var og ble borte. Det er egentlig ganske så umulig å miste en katt på en 104 kvm stor leilighet, men jeg klarer det meste! De som kjenner meg vet at jeg har mistet katter før, sob! Så for meg settingen hvor jeg måtte fortelle Mozarts mamma: Hei, jeg har mistet katten din jeg... Han må ha gått ut døra, ut i gangen så tatt heisen ned... osv osv... Livet så ganske så svart ut helt til jeg tar en titt inn i det STENGTE skapet på soverommet.



Å, joda, der var den pusen! Superletta! Lurer fortsatt på hvordan han kom seg inn dit da, men han er vel en mystisk superkatt eller no'.

Fikk som plaster på såret endelig mulighet til å ta bilder av pusekattene sammen :-)

Nesten en uke med to pusekatter

Liten blogg til mammaen til Mozart!

Her går det strålende! I går hadde vi den ukentlige pelsstellen, og jeg må si at jeg eeeeeeelsker The Furmenister. For et genialt verktøy, Shira har ikke røytet mye, så jeg trodde liksom ikke at jeg hadde det helt store behovet. MEN! Jeg fylte faktisk hele vasken med hår! Da jeg ikke trodde det skulle bli så masse hår fulgte jeg ikke rådet ditt med å strippe helt ned i undertøyet før jeg satte i gang...angrer! Måtte ty til klesbørsten for å få unna det verste før jeg kastet tøyet til vask. Katt nummer 1, Shira er litt håpløs å børste, mye motstand og rømningforsøk! Så jeg så ikke helt fram til å ta for meg katt nr.2. Men Moffe elsket det! Ble suuuperkosete :) Ikke så mye håravfall på han som på Shira, så her er det gjort en god forjobb! Det ble i alle fall to flotte pusekatter som kom ferdig dollet ut fra badet.

Nå går de sammen rundt her hele tiden og i går fant jeg begge kattene i Mozarts lille hule. Håper de ikke knytter seg for mye til hverandre :( Mozart skal jo hjem om litt over en uke, sukk! Håper Shira tar det pent!

Fikk sjekket tennene til Mozart skikkelig i går (for de som ikke vet har han trukket noen tenner), det ser veldig rosa og fint ut med en liten litt mørkere flekk "skorpe" over der gropa er. Jeg er ingen lege, men tror dette er ok. Holder øye med det da.

Han har også blitt mer kosete nå, men han holder seg mest sammen med Shira, eller under dyna. Vil tro han har det bra, men det er nok mulig han synes disse bråkete småmenneskene ikke er så mye å hige etter.

Eneste jeg, som er ekstremt morgentrøtt (les gretten) uffer meg over er at han ikke respekterer at jeg faktisk vil slumre litt på morgenen. Han mjauer i takt med vekkeklokka! Sukk, får håpe at ikke Shira tar etter.

Alt i alt vil jeg tro at han har det fint her :) Det er i alle fall ikke noe problem å ha de sammen. Synd jeg ikke hadde kameraet klart da jeg fant dem i hula. Får se om jeg har noen bilder til neste blogg :)

To nye modeller i hus...

Jeg kunne ikke la sjansen gå fra meg, nå når jeg har to birmapuser i hus. Bare så synd at det er håpløst å få tatt et bilde av dem sammen... men jeg gir ikke opp :-)

Miniupdate til Mozarts "mamma": I dag har kattene gått sammen selv om det ikke var noen andre hjemme, det har gått over all forventning. Så nå slipper Mozart å bo på energirommet om dagen. Tror nesten de har blitt venner, i alle fall så gode venner en 10 år gammel kastrert hannkatt kan bli med en 8 mnd gammel jentepus. Godt det er siste pilledag for Moffe, da han var sleip nok til å spise all pasten, men ikke pilla i dag tidlig. Jeg måtte være litt "slemme" barnevakta og fikk han til å spise den allikevel. Han ble litt småsnurt. Men regner ikke med at han er langsint.

Barnevakt for Mozart :)

De neste 14 dagene skal jeg sitte barnevakt for katten til ei på jobben. Å ha to katter i hus er dobbelt så mye kos, bare de blir venner nå da ;-P Det går overraskende bra, sånn egentlig. Dvs. Shira følger etter Moffe over alt, og jeg aner en smule sjalusi, men men...hun får finne seg i litt delt oppmerksomhet. For øvrig artig å se på at hun litt forgjeves forsøker å få denne voksne katten til å bli med på å leke litt. Hun hopper på ryggen hans med det resultatet at han litt oppgitt bare ser på henne. Men de krangler i alle fall ikke. I alle fall ikke mens lyset er på... Fant fort ut at om vi skulle få noe søvn i natt måtte vi skille dem. To katter som mjauer og løper over og rundt senga og rooooper etter oppmerksomhet er ikke akkurat noe å sovne til... Gjesp! Så det ble energirommet (gjesterommet) på Moffe i natt.

Det var en utrolig kosete katt som ble sluppet ut i dag tidlig :) Han er for øvrig det letteste dyret å gi tabletter til (antibiotika), litt vitaminpaste rundt en pille og vips så var den slukt!

Redd Råholt barnehage

Råholt barnehage trues med nedleggelse! Noe jeg er sterkt imot. Legge ned barnehagen som gjør at mange kan bo på Råholt og jobbe utenfor Eidsvoll? Hva tenker egentlig lokalpolitikerene på?

Hjelp meg med å redde barnehagen!
Signer her: www.underskrift.no/vis.asp?kampanje=3120

Samvittighet!

Mine første 14 dager uten ungene min har akkurat begynt og jeg SAVNER DEM. Jeg gjør det, men kanskje ikke så mye som jeg trodde jeg skulle. Eller kanskje det er det at jeg har hatt så mye å gjøre at jeg ikke har hatt tid til å sette meg ned og virkelig savne dem. Eller er jeg bare en helt fæl mamma som tenker at det faktisk er litt digg å kunne senke skuldrene og bare tenke på seg selv? Jeg har ikke hatt mulighet til å bare være meg på veldig veldig lenge. Slippe å tenke på å rekke barnehage og innkjøp av morgendagens middag. Passe på at det er rent tøy og at de har med seg skift. Sitte på jobben og banne når regnskyene tetner seg til, fordi regntøyet henger til tørk på badet... Slike ting som sikkert bekymrer x-antall andre foreldre. Kanskje spesiellt aleneforeldre, som meg, som prøver å bevise at dette fikser man helt fint. Er ikke sliten og surrete av stress i hue jeg altså, foreldre.

Å være mamma (og sikkert pappa) er det samme som å gå med konstant en eller annen form for dårlig samvittighet. Selv om man gjør så godt man kan, så er det alltid noe som kan gjøres bedre.

Så shoot me! Men akkurat nå er det litt digg å se på hybelkaninen i hjørnet og vite at den faktisk kan ligge der til i morgen, for nå har jeg mulighet til å bare slappe av littegrann!

Så får jeg tørke savn-tårene når de kommer, for det gjør de sikkert.